Det handler om å være best

Dette innlegget er skrevet i forbindelse med en skoleoppgave på Westerdals Oslo ACT.

Når var sist gang du fortalte noen at du elsket dem? Kanskje for en halvtime siden, til morgningen, eller i går kveld? Så spør jeg på en litt annen måte. Når var sist du fortalte verden at du elsket noen? Du tok et fint bilde av deg og kjæresten, la på et passende filter og delte det på Instagram med en åpen profil, ventet på venner og kjente som skulle kommentere og like. Er det resultat av respons som utgjør hvor bra dere passer sammen som et par?

Det er veldig viktig med respons
Hva gir oss trangen til å måtte dele noe med andre, gjerne opp til flere ganger i løpet av en dag? Et typisk og ufarlig eksempel er å dele med alle vennene dine, kanskje også deres venner igjen, eller hele verden, om at du har bestått førerkortet. Her forventes det gratulasjoner og et høyt antall «likes». Vi deler som regel bare det som er bra på sosiale medier, ting vi gjør som vi lykkes med, bilder som viser andre hvor bra vi har det, toppkarakter på eksamen, når vi blir fridd til, endelig kjøpt ny bil, ferdig utdannet. Hva gjorde oss avhengige av anerkjennelse og tilbakemelding? Tror vi at vi får et bedre bryllup om mange gratulerer når forlovelsen blir offentlig på Facebook? Er kvaliteten på det vi gjør høyere dersom det oppleves god respons? Det er ikke nytt at det gleder oss dersom vi får positiv tilbakemelding på noe som omhandler oss eller noe vi gjør, både i virkeligheten og over internett, forskjellen er at nå hviler mye av det vi deler på at andre skal se det, like og kommentere. 

Hvem er det du prøver å overbevise?
Instagram er drømmeplassen til de fleste jenter i en alder fra 14 år og oppover mot 30. Det kryr av «selfies» trening, mat, fest, mote, hår og reise. Sett bort fra «selfies» har disse tingene eksistert i flere hundre år, hva har gjort dem så spesielle nå? Hvorfor ser maten vår freshere ut i dag enn for 50 år siden og hvorfor vil vi dele maten vår med andre? Ikke dele den så de kan smake, men dele så de kan se på det du nettopp spiste. Og hvem er det vi egentlig prøver å overbevise om at trener ved å dele bilde fra treningssenteret? Verden eller oss selv? Kanskje begge? Instagram blir sett på lik linje som typiske «rosabloggere», en overfladisk og sensurert virkelighet. Det er ironisk at dette innlegget kommer fra meg, jeg er av jo en av dem. Jeg deler bilder med lite mening opp til flere ganger om dagen og når jeg tenker over hvorfor så får jeg ikke frem et konkret svar. Jeg bare gjør det fordi alle andre gjør det?

Du og jeg er blitt en merkevare
Jeg tror at delingskulturen vi ser i sosiale medier i dag, er et resultat av flere grunnleggende behov vi har fått, og stadig får fler av nettopp på grunn av sosiale medier. For det første føles det godt med respons. Vi elsker å få anerkjennelse for det vi gjør, enten det er små eller store hendelser i hverdagen. Digitalisering har ført til at vi ser mindre realitet og mer av det vi selv vil. Vi eksponerer oss fordi vi har problemer med bekreftelse, vi sammenligner oss i større grad enn vi gjorde før. Jeg tror at mye av grunnen er at vi kjenner et behov for å vise andre hvem vi er, men bare på gode måter. Vi vil vise at vi får til ting, at vi er gode til ting. Det er ikke noe galt med selvskryt, men vi føler at vi må være bedre enn alle andre i hver kategori. Vi markedsfører ikke lenger bare bedriften vår, men vi markedsfører oss selv. Hver eneste person i sosiale medier er blitt en merkevare som blir sterkere desto bedre man fremstiller seg selv. Det handler om å bli sett, fronte seg selv som et godt menneske og også vise at man bryr seg om andre. Man skal ikke lenger bare gi penger eller klær til veldedighet, men man skal dele et bilde av seg selv som utfører handlingen. Det handler ikke lenger om å mestre en god oppskrift, gjennomføre en god treningsøkt eller ha det gøy med venner, men vi må dele det med andre, de som ikke er der og ser at man gjør suksess som menneske. Det hele er en konkurranse om å være best som aldri tar slutt. Man kan aldri få for bra jobb eller for fin bil, det vil aldri stå igjen en vinner til slutt, så hvorfor stopper vi ikke bare mens leken er god? 

overfladisk instagram


Comments 3

  1. Spennende innlegg.
    Mark Zuckerberg har tidligere uttalt noe som at om 10 år så kommer vi til å dele tusen ganger mer enn idag. Jeg sliter litt med å forstå hvordan det er mulig.

    Sarah Surland startet bloggen sisteplass i 2013:http://itro.no/aktuelt/stressende-a-skulle-blogge-bra-hele-tiden/ . Hun delte alt og ble norges mest leste blogg på kort tid.

    Hvordan blir fremtiden hvis folk deler stadig mer?
    Hva slags forskning finnes på dette området?
    Hvordan kan bedrifterdra nytte av at folk deler mer?
    Hva hadde skjedd hvis noen begynte å dele verden slik den er istedenfor glansbilder?

    1. Post
      Author
  2. Pingback: Hva vil du bli når du blir stor? – helenemoo

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *