Urettferdighet

Kjære deg. Du som passerer meg på kalde vinterdager. Du som ser så god og varm ut. Jeg synes jeg så deg tidligere i dag, men jeg er litt usikker. Det ligner, men likevel er du annerledes. Når jeg tenker meg om så minner du meg om noen jeg så i går, flere ganger. Det må være vanskelig å si noe i din situasjon. Ser jeg godt etter er det mange som deg her, ingen av dere sier noe, ikke et pip. Jeg kunne gått bort og spurt om det går bra, men da hadde jeg virket gal. Kanskje jeg er det, men jeg kan love deg at om det hadde vært opp til meg, hadde du ikke blitt brukt på denne måten. Det finnes jo så mange andre alternativer så du kan få slippe, men kampen din er over. Jeg lurer på hvordan du havnet her, helt uten rettigheter, som et flagrende tilbehør på en vinterjakke. Det var naturligvis ikke ditt valg.

Jeg tenker ofte gjennom om jeg er en en dårlig person fordi jeg kvier meg av å sitte ved siden av en person som bruker pels, fordi jeg kaster et ekstra skarpt blikk på personen på andre siden av bussen som jeg så vidt ser ansiktet på fordi en pelskrage tar all oppmerksomheten. Noen mener ja, at jeg setter en gruppe i bås på bakgrunn av deres handlinger, men jeg føler jeg har en god grunn. Jeg lurer på hvilke verdier vedkommende har, som har brukt flere tusenlapper på å kunne kle seg opp i et lidende, dødt dyr. Selvfølgelig ville det vært enklere om jeg ikke brydde meg og bare gikk videre, man kan jo ikke blande seg inn i alt andre gjør. Men hva vil løse problemet da? For dette er et problem, et stort problem som jeg føler at aldri kommer noen vei, eller får noen løsning. Hovedgrunnen er ikke at jeg synes synd på dyrene, selv om det er et faktum, jeg ser bare ikke behovet. Det finnes ikke behov i det, ikke en eneste god grunn til drive med pelsoppdrett eller kjøpe produktene. Det er ikke noe vi trenger for å overleve eller for å holde på varmen, men som mange bruker for å få status og popularitet. Det gir absolutt ikke mening.

Det er mye jeg lurer på som jeg aldri vil få et godt nok svar på, aller mest hvorfor det er lovlig. Ikke minst i et klokt lite land som Norge, med så mange gode sider, hvorfor? Hvem ga oss mennesker retten til å bestemme at noen skulle lide så mye for skjønnheten? Vår skjønnhet. Vi blir alle født for og så å dø en gang, men vi mennesker har i det minste et liv å leve mens vi venter. Hva gjør at vi kan stjele et liv fra en annen som ikke en gang kan stå opp for seg selv, som ikke blir hørt. Jeg forstår ikke hvem som ser logikken i det, det er så urettferdig.

lilogmegsh


Comments 3

    1. Post
      Author
  1. Pingback: Et problem jeg skulle ønske var løst – helenemoo

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *