Menu Close

Fra øst til vest og tilbake

kvartnorgerundt

I slutten av juli denne sommeren dro kjæresten og jeg på en liten biltur til Vestlandet hvor vi gikk et par fjellturer og besøkte en del turistattraksjoner.

Over ser dere altså ruten vår, vi startet i Skien og brukte bare 8 dager før vi var tilbake i Oslo.

Noen generelle tips når det kommer til biltur:

  • Ser du noe fint langs veien – stopp, hvis ikke kommer du garantert til å angre
  • Superundertøy!! Ikke akkurat sommertemperatur på toppen av Trolltunga, i hvert fall ikke på natta
  • Vi hadde med en liten gassgrill som vi stekte pizza på, veldig kjekt og mye billigere enn å spise på restaurant. Til frokost og mellommåltider er knekkebrød og smørost alltid et sikkert valg
  • Skiboks til å ha alle tingene i om man skal sove i bilen
  • Presenning til å henge opp i trær/bilen om det skulle begynne å regne og man vil sitte ute
  • Nyyyyt

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f1 preset

TROLLTUNGA

img_221444
Vi gikk opp på ettermiddagen (brukte ca. 4 timer) og satt opp telt for natten. Så sov vi noen timer før vi sto opp rundt 04 for å se soloppgangen før vi ruslet ned til bilen igjen. Dermed slapp vi veldig mange turister og trengte ikke stå i kø for å ta bilde ute på steinen.

dsc_0517

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with e7 preset

dsc_0559

dsc_0506

Processed with VSCO with f1 preset

BERGEN

dsc_0623

Vi stoppet innom Bergen for å sove én natt hos besteforeldrene til Simon, før vi kjørte videre tidlig dagen etter.

dsc_0673

dsc_0674

bilde-24-07-2016-22-26-33

OLDENFJORDEN – PÅ VEI TIL VOLDA

DCIM100GOPROG0173755. Processed with VSCO with f1 preset

VOLDA/ØRSTA

Processed with VSCO with e7 preset
Vi gikk opp til Romedalstinden som ligger i nærheten av Ørsta, eller de tre andre guttene gikk opp, jeg var litt feig og stoppet opp før toppen, hehe. Vi sov én natt i Volda før vi dro videre til Hoddevika.

bilde-26-07-2016-15-19-41

bilde-26-07-2016-14-55-41

dsc_0702

dsc_07182

13658376_1753755811557700_1083741517_n
HODDEVIKA

13731350_995974610520383_1780369251_n
Dessverre lite med bølger, men litt surfing ble det!

ÅLESUND

img_2449

Et lite stopp  i Ålesund før vi dro videre til Molde samme dag.

Processed with VSCO with hb2 preset

img_2511-2

MOLDE

img_5389
I Molde sov vi i bilen på en campingplass rett ved motorveien og sovnet til utsikten over.

bilde-28-07-2016-19-28-06
img_2517-2
img_2673

ATLANTERHAVSVEIEN

img_2939

Standard turiststopp på vei til Kristiansund før vi kjørte ned til Geiranger samme dag.

img_2776

KRISTIANSUND

bilde-29-07-2016-14-39-08

GEIRANGER

Processed with VSCO with f2 preset

13653426_10210613576359756_2202788933809107483_o

Fineste stedet jeg har vært. Her sov vi én natt i telt før vi kjørte hjem til Oslo.

Processed with VSCO with f1 preset
Håper du ble inspirert til å gjøre noe lignende, det kan anbefales på det varmeste!
♥︎ Norge ♥︎

@helenemoo
@simonklovning


100 timer i London

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

bilde-03-11-2016-16-53-35 bilde-04-11-2016-16-58-35

bilde-02-11-2016-16-50-33

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC


4 ting bedrifter må tenke på for å være med i fremtiden

Facebook har gått fra å være et lite samfunn hvor venner delte ting med hverandre, til å bli et sted for nettverking og annonsering. Det kryr av annonser som ofte ikke vekker noe interesse hos meg, og som rett og slett bare gjør meg oppgitt. Grunnen til at dette skjer er fordi mange bedrifter i dag mangler digital kompetanse og tenker at hvis de putter inn litt penger her, så går annonsen til topps der. Jeg håper at det er nettopp dette fremtiden vil være med å endre. Ikke misforstå meg — jeg digger reklame og synes det er veldig interessant, det må bare bli gjort på riktig måte.

Fremtidens reklame blir mye preget av at alle er «oppvokst på internett» og alle kan alt. Det blir enda vanskeligere å skille seg ut og skape noe som er originalt. Jeg mener at bra markedsføring ikke nødvendigvis koster penger, i hvert fall ikke mye. Det handler om å levere godt innhold som faktisk forteller noe og ikke bare er salg, salg, salg. Det å tørre og teste nye ting og lytte til hva publikum liker er en viktig faktor som spiller inn og har mye å si på resultatet. Det er jo faktisk de som skal benytte seg av tjenesten din eller kjøpe produktene dine.

Det er ingen hemmelighet at internett vil ta over mye. Papiraviser og magasiner har for lenge siden møtt sin motgang, og jeg tror når min generasjon er 80 år vil TV’en også ligge nær bunn. Radio har jeg faktisk tro på at kommer til å være med oss en god stund videre, og personlig blir jeg ekstremt fort interessert i reklamer jeg hører på radio mens jeg står og lager middag eller kjører bil. Det er noe med den følelsen av å bare få halve pakken, for og så måtte finne ut av hva det som ble reklamert for ser ut og hvordan det fungerer.

Jeg håper og tror og at fremtidens reklame vil fortsette å være mye preget av opinionsledere. Det er interessant hvor mye makt én person kan få og hvor mye den personen kan prege et salg, bare gjennom å være sin egen merkevare. Bare se på Kylie Jenner, hver gang hun fortalte hvor leppeproduktene hennes var fra ble de utsolgt på et blunk. Til slutt laget hun like gjerne sitt eget merke som blir utsolgt på minutter hver gang hun fyller opp lageret.

elite-daily-kylie-jenner_720

Det er spesielt fire ting som mange av dagens markedsførere må sette seg inn i for å være med inn i fremtiden:

1. Markedsføring betyr ikke betalt reklame
Det finnes utallige ting en kan gjøre uten å betale store summer, vær kreativ og sett av tid.

2. 500 likes er ikke det samme som 500 salg
Trenger jeg si noe mer?

3. Å treffe målgruppen betyr ikke at du må skrive på deres språk
Dette gjelder spesielt dere over 50 som prøver å nå oss under 20 ved bruk av slanguttrykk og kule forkortelser.

4. Ikke spons et innlegg som ikke allerede vokser organisk
Finn heller ut hvilke feil du har gjort som gjør at det ikke trekker oppmerksomhet.


Global digitalisering

internet-world-europe

Igjen har Westerdals satt i gang en tankeprosess hvor jeg må komme opp med et konkret svar på noe. Denne gangen skal jeg fortelle om et produkt eller en tjeneste jeg elsker. Elsker er et ganske sterkt ord har jeg forstått riktig. Her måtte jeg virkelig tenke lenge for å komme på et eller annet. Jeg vil påstå at jeg elsker Pepsi Max, liker veldig godt i hvert fall, men hvordan skal jeg liksom utdype min kjærlighet for en brus…? Selv om jeg «elsker» Pepsi Max så har det bare blitt en liten avhengighet og jeg får ikke noe annet ut av det enn lavere saldo og kroppen full av aspartam. Litt kortvarig lykke får jeg også da. Men et produkt jeg virkelig elsker? Det tror jeg faktisk ikke finnes, i hvert fall ikke enda.

En tjeneste derimot, der er det litt mer å velge mellom, og noe som bare sa pling med en gang var jo selvfølgelig internett. Altså, hvor hadde vi vært uten? Nå har jo ikke jeg hatt et liv uten det, så for meg er det helt utenkelig å ikke kunne ha internett. Siden det kom for fullt i 1991 har det hatt en ekstrem vekst og nå har nesten halve jordas befolkning tilgang til internett, det er jo helt ekstremt å tenke på.

 I dag bruker vi internett til alt
Alt fra å snakke med folk fra hele verden til å bestille legetime, handle klær og mat og skaffe en jobb. Ikke minst muligheten vi har til å få ferske nyheter døgnet rundt. Internett handler ikke lenger om å skaffe informasjon, det har blitt et verktøy som gjør det mulig å skape innhold og kommunisere med hverandre. Man trenger ikke lenger snakke høyt og tydelig for å ha en stemme. Internett har gjort så alle kan bli sett og hørt, gjennom en blogg eller bare i et lite forum.

Tenk på alle de funksjonene vi har fått takket være internett. Det har blitt lettere å gjøre ting for seg selv, men ikke minst har det aldri vært enklere å hjelpe andre og miljøet vårt. Ettersom man kan gjøre alt digital sparer det oss for mengder med papirbruk i form at vi kan lese nyheter på nettet, laste ned e-bok og sende mail. Internett har også gjort gjort der superenkelt for oss å donere penger til nødhjelp og ellers ha muligheten til å være en nyttig ressurs.

Internett frigjør oss fra de geografiske skillene og bringer oss i sammen i et stort samfunn som ikke er bundet til et bestemt sted. Det har blitt noe av det viktigste vi har med tanke på sosial utvikling og det har endret alt fra næringslivet, utdanning og helsevesenet til hvordan vi snakker med vennene våre.

Mobilen tar over
I dag er internett i en stor forandring på bakgrunn av at vi er så opphengt i mobilene vi går rundt med til alle døgnets tider. Vi er ikke lenger bundet til en bestemt enhet, alt er samlet i «skyen». Vi sitter ikke flere timer foran en dataskjerm eller jobb eller skole, vi er på nett med mobilen hele tiden, over alt og det er dette fremtiden til internett vil bli formet av. Om det er bra eller dårlig? Det er vel opp til hvert enkelt. Men jeg? Jeg digger det.


Hvordan kan din bedrift bruke sosiale medier?

bird-online-social-media-network-illustration-small

Sosiale medier gjør det mulig for mange-til-mange-kommunikasjon uten et klart skille mellom produsenter og konsumenter. Det å bruke sosiale medier som enkeltperson er en ting, men å bruke det som en bedrift gir et hav av muligheter og utfordringer. Klesbutikker, utesteder og andre bedrifter med mange unge ansatte har få vanskeligheter med å styre sosiale medier-kontoer for arbeidsplassen sin. Men hvordan skal du som en uerfaren sosiale medier-bruker i 40-årene skaffe, øke verdien av og beholde kunder via sosiale medier?

46 prosent av norske selskaper er uvillig eller motvillig mot å bruke sosiale medier. Dette er mye på grunn av kapasitet og at folk ikke vet hva de skal dele. Siden mulighetene er så mange blir det også vanskelig å finne den rette ansvarlige for kontoene, derfor er det viktig å legge en langsiktig plan med innhold som nesten deler seg selv.

Så dere har laget en konto, hva nå?
Kontoene må fylles med godt og relevant innhold og her teller kvalitet over kvantitet. Det holder ikke å få masse likes, dere må ha et mål og en visjon med å være til stede på sosiale medier. Sett dere ned og tenk over hva dere har som er verdifullt for andre, hva som interesserer andre enn bare eksiterende kunder.

Tre kanaler — tre muligheter
Facebook, Instagram og Snapchat er blant de mest brukte kanalene for både bedrifter og enkeltpersoner. De har ulike funksjoner og gjør det mulig å variere innhold.

Facebook er ekspert på å holde ting ryddig og informativt. Her kan bedriften din klemme inn alt av viktig info og likevel få det til å se oversiktlig ut. Det er også veldig gode muligheter å nå ut til potensielle kunder ved at ting sprer seg raskt dersom folk liker innleggene på siden, fungerer det ikke bra nok organisk er det mulig å kjøpe større spredning gjennom annonsering. I en annonse har dere mulighet til å skreddersy publikum på bakgrunn av ting som sted, interesser og aldersgruppe som gjør det lettvint å unngå unødvendige utgifter og mottakere.

Instagram handler mest om det visuelle, folk er på bildedelingstjenesten for å hente inspirasjon og se på fine motiver. Kontoen vil få mer anerkjennelse og engasjement om det blir fokusert på mennesker og god stemning i stedet for å poste bare ting relatert til nyheter og tilbud.

Snapchat er relativt nytt for bedrifter å bruke. Her er det ikke mulig for noen form for annonsering eller nå ut til andre som ikke følger kontoen. Derfor er det ekstra viktig med bra innhold så alle kommende følgere blir værende. Folk legger ofte til bedrifter på Snapchat for å få se hva som skjer på kontoret og bli kjent med de ansatte, dette skaper et personlig forhold mellom mottaker og bedrift som mest sannsynlig gir en god relasjon til bedriften din og er med på å beholde kunden.

Relevant innhold er viktig
Universitetet i Oslo har som hovedmål å hente inn og holde på studenter. En dag fikk de 25 000 likes på en GIF som de la ut på Facebook. Mesteparten av de som likte det og startet å følge siden var russere, som er helt irrelevant for skolen. Det som skjedde var at sakene deres ble delt med folk som ikke bryr seg om hvordan campusområdet ser ut – noe som gjorde at reachen ble dårligere. Dette eksemplet viser hvor viktig det er å holde seg til både eget og relevant innhold.  Det er viktigere å få folk til å kjøpe et produkt enn å få 500 likes på en post. Derfor handler det om å få mottakerne til å utføre en impulshandling når de ser innholdet uten at de må tenke så mye over det. Dette kan for eksempel være et kortvarig tilbud eller en liten del av summen kunden gir som går til et godt formål.

Alt må måles
Ved hjelp av analyseverktøyet Google Analytics er det lett å måle hvor mange som konverterer og hvilke kanaler som fungerer best. Men som Ida Aalen sier: «Selv om det er lett å måle, er det nødvendigvis ikke lett å få til konvertering i sosiale medier.»

Ellers er det enkelt å måle gjennom likes, delinger og kommentarer som er en av de største fordelene ved å bruke sosiale medier.

Så, hva venter dere på?

–  Aalen, Ida. 2015. Sosiale medier. Bergen: Fagbokforlaget.
– Forelesning med Ida Aalen 20.01.2016


Hva vil du bli når du blir stor?

…det store spørsmålet som ikke gir annet enn hodepine

I skolesammenheng har jeg aldri likt å verken skrive eller snakke. Hver gang muligheten for å løse en oppgave visuelt er der, går jeg alltid for det. Jeg liker ikke å jobbe innenfor linjer, å måtte passe opp for skrivefeil og misforståelser. Det er ingen regler innenfor foto, design og illustrasjon. Det er selvfølgelig ting man bør gjøre og ikke, men ingen kan si at noe er feil, for det er ikke noe rett og galt. En tekst er bare svart på hvitt og det gir meg sjeldent mye. Jeg liker farger, motiver og følelser. Det er absolutt ikke uten grunn at man sier «et bilde sier mer enn tusen ord».

Så, hvorfor studerer jeg digital markedsføring?

Markedsføring er mye mer enn bare tabeller og strategier, det er noe alle burde kunne. Som jeg skrev i et tidligere innlegg «vi markedsfører ikke lenger bare bedriften vår, men vi markedsfører oss selv». Førsteinntrykket av en person er oftere gjennom sosiale medier enn i egen person, som gjør markedsføring veldig relevant for enhver enkeltperson. Sett bort i fra det er det synes jeg det er gøy med reklame og holdningskampanjer hvor jeg kan jobbe visuelt, og det er vanskelig å lage en virkningsfull reklame eller kampanje om man ikke vet hvordan den skal nå ut.

Drømmejobben er altså der jeg kan være kreativ og jobbe med andre mennesker. Inkluderer det reising klager jeg heller ikke. Det kan godt hende det er helt annerledes om et år, men det har jeg ikke tid til å tenke på nå.

En ting vet jeg, etter 4 år i restaurantbransjen er jeg i hvert fall sikker på at drømmejobben min har stengt på julaften og 17. mai.

lol


Et problem jeg skulle ønske var løst

…lyder en oppgave vi fikk utdelt på skolen i januar. Siden da har jeg brukt lang tid på å finne ut hva dette problemet kan være, og etter mye om og men konkluderer jeg med det samme hver eneste gang. Problemet er oss. Meg og deg som mest sannsynligvis har fremtiden sikret med et sted å bo, nok med mat og noen å være glad i. Vi fortrenger hvordan det kunne vært om vi ikke var like heldige med hvor vi kommer fra og lever oss inn i en liten boble fylt med hverdagsproblemer og stress.

Skjermbilde 2016-03-20 kl. 14.02.23

For store problemer?
Det er mange problemer jeg skulle ønske var løst, dette er veldig store problemer som det allerede er søkelys på og som trenger mye mer tid og ressurser enn de fleste andre problemer. Et eksempel på et slikt problem skrev jeg om i mitt første innlegg, urettferdigheten rundt pelsdyroppdrett. Vi kunne spist mindre kjøtt, vi kunne fått slutt på fattigdom og vi kunne fått fred på jorden, men det krever mye mer arbeid enn det tar å lage en morsom og kreativ app. Datoen er 9. april 2016 og jeg kan få matvarer levert på døren sammen med bestillingen fra polet og regningene i posten som jeg kan betale på 20 sekunder via mobilbank. Tenk på alle pengene, ressursene og tiden man hadde hatt til sammen om alle skapere av «ubrukelige» apper og tjenester samarbeidet på det som virkelig utgjør en forskjell.

  • Ca. 795 millioner mennesker i verden lider av underernæring
  • Ca. 836 millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom
  • Over 50 milliarder dyr drepes i kjøttindustrien hvert år
  • Ca. 59,5 millioner mennesker er på flukt i verden

Gründere nå til dags leter etter et problem de kan satse alt av tid og penger på for å selv bli rike både på penger og suksess. Når jeg tenker over det kan det egentlig ikke kalles problemer, for det er jo absolutt ikke det. Et problem er at 6,4 millioner tonn søppel havner i havet hvert eneste år. Det er ikke et problem om jeg ikke har muligheten til å få matvarer levert på døren. Så hvorfor løser vi problemer som ikke finnes?

Viktigst av alt
Jorda vår. Ingen jord, ingen oss. Det er ikke mange årene siden jeg kunne lese at om 50 år vil den globale temperaturen ha steget med to grader og tenke «digg, sommer hele året», og hoppe videre på neste tanke. Jeg er sikker på at det er mange som fremdeles tenker det samme, samme folkene som kjører i andre gir til jobb for og få bilen varm om vinteren. Det skremmer meg, fordi jeg vet at folk er klar over at isbjørnene på polene sliter med å overleve på grunn av dårlige isforhold og jeg vet at folk er klar over at det å kaste søppel i naturen ikke er bra. Men likevel gjør mange det, og jeg undrer så forferdelig mye på hvorfor.

Hva kan du gjøre?
Det er lite som stopper deg fra å bidra til noe større, det handler om små ting som å spise kjøtt og melkeprodukter litt sjeldnere, tenke litt mer over hva du har på deg og gi litt penger til de som trenger det, ved for eksempel å bli fadder hos blant annet PlanUnicefWWF og Regnskog.

Kort oppsummert
Vi må skjerpe oss, skjerpe oss enda mer enn det vi gjør i dag. Mennesker og dyr sulter, mennesker og dyr er på flukt, mennesker og dyr blir mishandlet, mennesker og dyr mister hjemmene sine på grunn av klimaendringer, mennesker og dyr dør. Jorden dør. Vi dør. Det er helt absurd og det er synd at det er så mange som ikke bryr seg. Mange som aldri ville løftet en finger for andre enn seg selv. Jeg sier ikke at vi skal stoppe å leve livene våre og ikke bry oss om egne problemer, men det handler om å sette ting i perspektiv, tenke oftere over hvor heldige vi er. Du og jeg som sitter her med fremtiden i hendene våre og muligheten til å gjøre hva vi vil og hva som trengs.

Hvorfor skal halve verden gå fremover når tiden står stille for resten?


Snapchat eier deg. Litt i hvert fall

snapchatbrukervilkår
Det eneste kravet for å opprette en konto på Snapchat er å oppgi et valgfritt brukernavn og en e-postadresse. Deretter trenger man ikke dele mer, helt til man skal ta i bruk appen da selvfølgelig. For hva skal man med en konto på Snapchat? Dele bilder. Hva slags bilder? Alt mulig. På Snapchat tenker du nok at det er trygt å dele litt personlige bilder som er egnet for venners øyne siden her har du full kontroll på hvem som følger brukeren. Skal jeg fortelle deg noe? Brukervilkår. Lyder kjent, hva?

«… you grant Snapchat a worldwide, perpetual, royalty-free, sublicensable, and transferable license to host, store, use, display, reproduce, modify, adapt, edit, publish, create derivative works from, publicly perform, broadcast, distribute, syndicate, promote, exhibit, and publicly display that content in any form and in any and all media or distribution methods (now known or later developed).»

Dette er hentet fra punkt 2 i Snapchat sine brukervilkår som ble publisert 28. oktober i fjor. De skriver også at de kan bruke ditt navn, dine bilder og din stemme til hva de vil, når de vil, hvor de vil.  Da vilkårene ble publisert fikk alle brukere en rute poppet opp i appen der man kunne klikke på en link for å lese, eller bare trykke «godta» med en gang. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke en gang husker å ha trykket «godta» på noe som helst. Dette gjelder nok ikke bare meg. I løpet av dagene som fulgte dukket det opp flere nyhetsartikler hvor disse vilkårene ble gjort kjent. Nettavisen var blant nettavisene som skrev om endringene, her spurte de også leserne sine om det var greit av Snapchat brukte meldingene deres. 5758 av 6236 personer svarte nei, likevel er det registrert over 1,1 millioner norske brukere på SnapchatJeg tør påstå at omtrent 98 % fortsatte sin Snapchat-hverdag akkurat som før etter at de nye brukervilkårene kom ut.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg tenkt meg om én gang til før jeg sendte det dristige bildet til han kjekke fyren på trinnet over eller til hun digge kollegaen din. 


Det handler om å være best

Når var sist gang du fortalte noen at du elsket dem? Kanskje for en halvtime siden, til morgningen, eller i går kveld? Så spør jeg på en litt annen måte. Når var sist du fortalte verden at du elsket noen? Du tok et fint bilde av deg og kjæresten, la på et passende filter og delte det på Instagram med en åpen profil, ventet på venner og kjente som skulle kommentere og like. Er det resultat av respons som utgjør hvor bra dere passer sammen som et par?

Det er veldig viktig med respons
Hva gir oss trangen til å måtte dele noe med andre, gjerne opp til flere ganger i løpet av en dag? Et typisk og ufarlig eksempel er å dele med alle vennene dine, kanskje også deres venner igjen, eller hele verden, om at du har bestått førerkortet. Her forventes det gratulasjoner og et høyt antall «likes». Vi deler som regel bare det som er bra på sosiale medier, ting vi gjør som vi lykkes med, bilder som viser andre hvor bra vi har det, toppkarakter på eksamen, når vi blir fridd til, endelig kjøpt ny bil, ferdig utdannet. Hva gjorde oss avhengige av anerkjennelse og tilbakemelding? Tror vi at vi får et bedre bryllup om mange gratulerer når forlovelsen blir offentlig på Facebook? Er kvaliteten på det vi gjør høyere dersom det oppleves god respons? Det er ikke nytt at det gleder oss dersom vi får positiv tilbakemelding på noe som omhandler oss eller noe vi gjør, både i virkeligheten og over internett, forskjellen er at nå hviler mye av det vi deler på at andre skal se det, like og kommentere. 

Hvem er det du prøver å overbevise?
Instagram er drømmeplassen til de fleste jenter i en alder fra 14 år og oppover mot 30. Det kryr av «selfies» trening, mat, fest, mote, hår og reise. Sett bort fra «selfies» har disse tingene eksistert i flere hundre år, hva har gjort dem så spesielle nå? Hvorfor ser maten vår freshere ut i dag enn for 50 år siden og hvorfor vil vi dele maten vår med andre? Ikke dele den så de kan smake, men dele så de kan se på det du nettopp spiste. Og hvem er det vi egentlig prøver å overbevise om at trener ved å dele bilde fra treningssenteret? Verden eller oss selv? Kanskje begge? Instagram blir sett på lik linje som typiske «rosabloggere», en overfladisk og sensurert virkelighet. Det er ironisk at dette innlegget kommer fra meg, jeg er av jo en av dem. Jeg deler bilder med lite mening opp til flere ganger om dagen og når jeg tenker over hvorfor så får jeg ikke frem et konkret svar. Jeg bare gjør det fordi alle andre gjør det?

Du og jeg er blitt en merkevare
Jeg tror at delingskulturen vi ser i sosiale medier i dag, er et resultat av flere grunnleggende behov vi har fått, og stadig får fler av nettopp på grunn av sosiale medier. For det første føles det godt med respons. Vi elsker å få anerkjennelse for det vi gjør, enten det er små eller store hendelser i hverdagen. Digitalisering har ført til at vi ser mindre realitet og mer av det vi selv vil. Vi eksponerer oss fordi vi har problemer med bekreftelse, vi sammenligner oss i større grad enn vi gjorde før. Jeg tror at mye av grunnen er at vi kjenner et behov for å vise andre hvem vi er, men bare på gode måter. Vi vil vise at vi får til ting, at vi er gode til ting. Det er ikke noe galt med selvskryt, men vi føler at vi må være bedre enn alle andre i hver kategori. Vi markedsfører ikke lenger bare bedriften vår, men vi markedsfører oss selv. Hver eneste person i sosiale medier er blitt en merkevare som blir sterkere desto bedre man fremstiller seg selv. Det handler om å bli sett, fronte seg selv som et godt menneske og også vise at man bryr seg om andre. Man skal ikke lenger bare gi penger eller klær til veldedighet, men man skal dele et bilde av seg selv som utfører handlingen. Det handler ikke lenger om å mestre en god oppskrift, gjennomføre en god treningsøkt eller ha det gøy med venner, men vi må dele det med andre, de som ikke er der og ser at man gjør suksess som menneske. Det hele er en konkurranse om å være best som aldri tar slutt. Man kan aldri få for bra jobb eller for fin bil, det vil aldri stå igjen en vinner til slutt, så hvorfor stopper vi ikke bare mens leken er god? 

overfladisk instagram


Før jeg havnet her

En stor grunn til at min lille kreative sjel startet på Westerdals kommer av mine tre lærerike år på medier og kommunikasjon, og grunnen til at jeg havnet på medier og kommunikasjon kom fra stor interesse rundt design og fotografi. Hvor jeg havner etter Westerdals kan jeg tenke på i flere timer uten å komme noen vei. Hvor er jeg om 10 år liksom, fremdeles barista Starbucks og bor på Carl Berner med to katter? Selv om det er den enkleste veien å gå er det ikke der jeg vil, jeg vil jo ha utfordringer, utfordringer som har en betydning og som bidrar til noe. Kunne jeg valgt fritt ville jeg reist jorda rundt samtidig som jeg bekjempet pelsdyroppdrett, fattigdom, kjøttindustrien, designet klær og kampanjer, jobbet i magasin og vært fotograf. Det virker skummelt å binde seg til et yrke når det er så mye som frister.

En klok foreleser fortalte meg at blogging kan bidra til å få jobb. Så da må jeg bruke den for det den er verdt og dele andre ferdigheter enn bare skriving. Her er en liten bit av det jeg har gjort de tre siste årene som nysgjerrig elev på medier og kommunikasjon.

portrett portrett

selvportrett1 selvportrett2

simonk 

himmel2

stavanger
sims5

10007322_10205281919311662_5992734002057402142_o

stav1

portrett

portrett

portrett

macro

gameover kampanje